Nå har jeg fått innblikk i en helt ny verden! I dag tidlig våknet både Jørgen og jeg av ulike udefinerbare lyder klokken 04.30. Vi gikk ut for å sjekke om båten lå som den skulle, og det gjorde den heldigvis! Men vi hadde nesten gått tom for strøm i løpet av natten, så dermed måtte vi starte motoren. Vi ble sittende ute og se på soloppgang mm – og nå kommer det som forundret meg mest; det var «liv»på alle de andre båtene også! Klokka 04.30!!!!

Vi bestemte oss for å kjøre ut til Stiniva Bay (på øya Vis). Vi dro avgårde kl 06.15. Barna våknet en etter en, og alle hadde samme kommentaren: «Hva skjer’a??» Selv om vi dro tidlig, var vi ikke første båt som dro avgårde…

Det var kraftig vind og høye bølger på vei over til Stiniva Bay. Vi har tidligere fått høre at det er stabil – og lite vind i Kroatia, men det har ikke helt stemt for vår del! Men nå begynner vi å bli vant til det, og føler at det er rolig på sjøen når det er 15 m/s.

Vi var fremme i Stiniva Bay kl 07.30 – og da hadde vi bukten helt for oss selv. Det tok ikke lang tid før det begynte å strømme på med båter.

Andreas la seg til å sove da vi kom frem, og jeg lurte meg også til en liten «dupp» på dekk før Camilla, Christian og jeg rodde en tur til land.

Når klokka nærmer seg 11, kjører vi videre mot Vis by (på øya Vis). Denne turen tar en drøy time. Vi er heldige, og kommer inn til havna før det er helt fullt. Bare noen minutter etter at vi har lagt til, er det fullt. Og her er det plass til mange båter!

Vi spiser lunsj ute på en restaurant rett ved båten. Deretter leier vi sykler, og sykler rundt i Vis by. Det var helt genialt! Vi kom raskt rundt, vi fikk sett mye -og vi fikk rørt på oss. Vis by viser seg å være en utrolig sjarmerende by! Dette er et sted jeg virkelig anbefaler alle å dra!

I kveld har vi vært ute og spist, og vi har gjort klart for avreise i morgen tidlig. Nå blir det spennende å se hva «tidlig» innebærer i morgen. Andreas har ihvertfall gitt klar beskjed: «I morgen får dere ikke starte motoren før kl 09.00!» Så får vi se hva kapteinen bestemmer…:-)

Uansett våkner vi til denne utsikten

I dag kjørte vi ut til Blue Cave, som ligger på naboøya Bisevo. Det tok ca 30 minutter. Vi ankret opp utenfor grotten, og deretter kjørte barna og jeg inn i grotta med gummibåten. Det var akkurat plass nok for oss og båten i åpningen. Vi måtte kjøre et stykke innover før vi kom til selve Blue Cave. Der inne var det et fantastisk lys! – Veldig morsomt å oppleve!

Vel tilbake i båten, gikk turen rundt øya Bisevo til bukta Bisevska Luka. Der la vi til ved en moring – og der har vi vært resten av dagen. Her har vi fått kjent på hvor avslappende båtlivet kan være! Det kom ei skikkelig regnbyge utpå formiddagen, og da la jeg meg til å sove, mens andre leste og badet. På ettermiddagen lagde jeg middag ombord i båten for første gang, og det var lettvint og greit.

Etter middag var det igjen klart for avslapping, lesing og bading. Og i dag tok jeg mitt første bad på denne ferieturen!! Tro det eller ei…

Her er bilder fra Bisevska Luka

Det var uvant å skulle sove ombord i en båt; mange ukjente lyder – og jeg var litt bekymret for om knutene våre holdt… Det medførte lite nattesøvn på meg. «Kapteinen» derimot, hadde få bekymringer -og sov godt hele natta.

I dag tidlig våknet vi opp til skikkelig ruskevær; regn og torden. Da var jeg glad for at jeg på forhånd hadde tatt turen til Split for å handle inn varme klær til hele familien! På grunn av været kunne vi ikke forlate havna før langt utpå formiddagen. Klokka 12.30 satte vi kursen mot Komiza på øya Vis. Dette er den lengste etappen i løpet av turen. Det var opphold da vi forlot havna, men endel vind. Båtene rundt oss hadde fått opp seilene, og guttene ombord ville selvfølgelig ikke være noe dårligere… Vi prøvde igjen på å heise seilet, men på grunn av kraftig vind fikk vi det ikke til i dag heller. Og jeg må innrømme at jeg egentlig syntes det var helt ok!

På starten av turen var vindhastigheten på 10-15 m/s, men etterhvert kom den helt opp i 23 m/s! Da skal jeg si det vugger godt ! Jeg var ikke helt fornøyd da vi lå ute på åpent hav med meterhøye bølger rundt på alle sider!! Jeg ble sjøsyk, og ble sittende i ro bak i båten hele turen. Det samme skjedde med Camilla – og hun satt på motsatt side…

Vi beholdt (stort sett) roen og humøret, og etter 3 timer nærmet vi oss land på øya Vis.

Da vi kom inn mot Komiza, la jeg merke til en spesiell sky bak båten. Jeg tok et bilde av den, men tenkte ikke mer på den. Noen få minutter senere, roper Christian: «En tornado!!» Og jammen var det ikke en tornado rett bak oss, der vi nettopp hadde vært (alene ute på et åpent hav…)

Det er litt av noen naturkrefter, som man virkelig skal se opp for!

Det var en slitsom etappe i dag, men da vi nærmet oss havna i Komiza kom endelig sola:-) Da ble det en liten «badestopp»

Det gikk veldig greit å legge til i havna i dag også, selv om vi trodde ankeret skulle ut også i dag – slik som i går. Det skulle det imidlertid ikke! I går lå vi på utsiden av havna, mens i dag ligger vi inne i selve havna. Vi lærer noe nytt hver dag:-)

Byen Komiza var verdt både sjøsyke og litt vel høy puls! Byen er ikke stor, men for en atmosfære! Her har vi storkost oss:-)

Camilla og Christian stakk avgårde fra middagen for å kjøpe bøtte og hov. Etter noen minutter var bøtta full; med krabber, reker og en kråkebolle!

Etter middagen var det klart for et kveldsbad.

Og «følgebåten» måtte selvfølgelig testes.

Men motorbåter trenger bensin – og etter en stund gikk det tomt…

Dagen ble avsluttet med VM-finale mellom Argentina og Tyskland

Etter 3 dager i Okrug Gornji, gikk turen til Kastela – hvor vi hentet seilbåten vi har leid for en uke. Vi fikk en grundig gjennomgang av båten, før vi plutselig var helt alene på denne store båten…. Etter en rask tur på butikken, gjorde vi klart for avreise. Vi har aldri seilt tidligere, og har bare vært ombord på seilbåt en gang, så det var med blandede følelser vi skrudde på motoren og skulle til å kjøre utover. Problemet var at vi hverken fikk gitt gass eller styrt båten. Båten gikk først rett inn mot nabobåten, før den fortsatte rett mot bryggekanten. Vi fikk ikke gjort så mye, men heldigvis var det en av de ansatte som fikk hoppet ombord og «reddet oss». Autopilot ble skrudd av, og vi fikk opplæring på hvordan gassen blir brukt på seilbåter. Vi fikk beskjed om at vi burde leid skipper, og at det er veldig farlig å seile så store båter – men vi gir ikke opp så lett:-)
Etter den kjedelige starten, gikk det veldig greit videre. Vi kjørte til Laganini Beach, hvor vi møtte gode venner fra Oslo. Barna badet (28 grader i vannet), og vi spiste lunsj ombord i båten. Vi kjørte på motor hele veien. Vi prøvde å heise seilet, men det var mange ulike tau – og litt vanskelig å finne ut av… Vi må nok bruke litt tid på dette!
Deretter gikk turen videre til Maslinica på øya Solta. Vi gruet oss til å legge til ved havna, men det gikk overraskende greit! Maslinica er en nydelig, liten by. Den består av noen få restauranter og en liten butikk. Vi spiste middag på en veldig koselig restaurant, og avsluttet kvelden på en bar med dessert og bronsefinalen mellom Nederland og Brasil.
Nå sitter alle med hver sin iPad eller iPhone og holder seg oppdatert på hva som skjer i hjemlandet.